Den Store Verden

Hvorfor Referere?

Om man ønsker å ha en pålitelig tekst, noe som pleier å være høyst ønskelig, så er det viktig med pålitelige kilder. Uten kilder så har du ingenting til å underbygge argumentene, påstandene eller konklusjonene dine.

Når du oppgir kilder så viser du at du har lest deg opp på temaet du skriver om og at du kan sette arbeidet ditt i en større faglig sammenheng. Kilder gir altså en indikator på hvor høy kvalitet teksten din har, jo flere kilder desto høyere kvalitet, så sant du har brukt god kildekritikk selv.

Når du fører opp kildene dine så gir du også leserne dine muligheten til å kvalitetssjekke kildene dine. Kanskje har noen av nettsidene du brukte blitt oppdatert slik at enkelte av faktaene dine er blitt ugyldige? Dessuten så vil du også kunne unngå beskyldninger om plagiering. Uansett så er det best å være på den sikre siden. (Kildekritikk, 2016)

Med korrekt bruk av kilder viser du at:

• du anerkjenner andre forfatteres arbeid
• du har lest litteratur om temaet

• du setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheg.
• og at du behersker teknikken med å oppgi kilder

Med korrekt bruk av kilder gjør du også slik at leseren kan:

• identifisere og gjenfinne de kildene du har.
• identifisere dine egne ideer, tanker og konklusjoner

(NTNU, u.d.)

Hvordan referere?

Det finnes forskjellige måter å referere til litteratur i teksten som man skriver. Om du siterer noe ordrett, altså ved bruk av direkte sitat, så er det viktig å fremheve det som blir sitert i teksten din. For sitater som er tre linjer eller kortere så fremheves sitatet med anførselstegn. Om sitatet er lengre så kan det skrives i et eget avsnitt uten anførselstegn.

Ved indirekte sitat eller også kalt parafrase, så omformulerer man originalteksten. Man bruker altså egne ord, men det er viktig å passe på at du beholder det originale meningsinnholdet.(Hvordan referere?, 2018)   

Det finnes også flere forskjellige referansestiler som man kan velge mellom. «En referansestil er en standardisert måte å oppgi kilder på i henvisninger og litteraturliste» (referansestiler, 2018). Det vil derfor være lurt å sjekke med sitt eget fag hvilke referansestil som er foretrukket. Dette finner man oversikt over på blant annet kildekompasset her.

Eksempler på noen referansestiler er Chicago med bruk av fotnoter, og APA 6th hvor man putter inn forfatternavn og årstall i parentes slik som det er blitt gjort i denne teksten. Det er lurt å bruke APA 6th ettersom den er relevant for mange fag, ikke minst samfunnsfagene.

1.      Ved bruk av APA 6th i Word så kan man gå inn på Referanser her:

2.      Så går du inn på stil og velger APA 6th:

3.      Så trykker du på «sett inn sitat», velger «nytt sitat» og velger hvilke kildetype du har brukt. I dette eksempelet bruker vi webområde.

4.      Så kan du trykke på «vis alle biografifelt» for å få orange stjerner på de punktene som er viktigst å fylle ut:

5.      Om du er en av de som er usikker på hvordan man refererer til forfattere så kan man trykke på «rediger» ved siden av forfatter feltet, for så å sette inn fornavn, mellomnavn og etternavn i feltene som da dukker opp. Om teksten har flere forfattere så kan man legge til de på samme måte og la word fikse resten for deg:

6. For å få opp referanseliste på slutten av teksten så trykker du på biografi, for så å velge referanser. Ved å gjøre dette så lister Word opp alle sitatene som du har skrevet inn i løpet av teksten så sant du har brukt oppskriften ovenfor.

Er det noe mer du lurer på angående kildekritikk, lovgivning eller referansestiler, så er kildekompasset en nettside som lærer deg det du trenger å vite om referering. Etter at du har funnet hvilken referansestil som gjelder for ditt fag, så kan du lett orientere deg om hvordan referere til for eksempel nettsider, artikler, bøker med flere forfattere, også videre.

Referanser:

Hvordan referere? (2018, oktober 31). Hentet mai 12, 2019 fra Søk & skriv: https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/hvordan-referere/#Marker_endringer_i_sitat

Kildekritikk. (2016, 1 13). Hentet fra Kildekompasset: http://kildekompasset.no/kildekritikk.aspx

NTNU. (u.d.). Bruke og referere til kilder. Hentet mai 9, 2019 fra NTNU: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Bruke+og+referere+til+kilder

referansestiler. (2018, mai 4). Hentet fra Kildekompasset: http://kildekompasset.no/referansestiler.aspx

(u.d.).

Baker, K. (u.d.). Unsplash, Washington. Hentet fra https://unsplash.com/photos/vZJdYl5JVXY

Chameleon, G. (u.d.). https://unsplash.com/search/photos/writing, Bristol. Hentet fra https://unsplash.com/search/photos/writing

Hva er fake news?

Fake news er enkelt og greit nyheter som simpelthen ikke er sanne. Folk kan ha forskjellige motiver for å spre fake news, som politikk, penger eller et ønske om å sverte en person eller gruppe. I fjor spredte det seg et nyhetsoppslag som påsto at det ville gis ut bot til de som flagget med utenlandsk flagg under 17 mai. Dette ble delt på blant annet Facebook av mange og vakte stor oppsikt. Det viste seg til slutt at dette var såkalt fake news, nettavisen Dagmagasinet som er kjent for å produsere usanne saker som dette sto bak. Motivasjonen her er nok å generere klikk, mange nettsteder får mer penger av å annonsere dersom flere besøker sidene deres.   

Mange fake news-saker florerer i forskjellige interessegrupper på Facebook og spres av enkeltpersoner. Flere konservative grupper er kjent for å spre innvandringsfiendlige falske innlegg. Bildet hevder at kvinnen på bildet har blitt voldtatt av innvandrere i Sverige, men selve bildet er i realiteten hentet fra en helt annen nettsak. Noen har da altså generert fake news for å skape fremmedfrykt og skepsis til innvandring.

For å sjekke en nyhetsaks troverdighet, kan du besøke Faktisk.no. Siden jobber for å avdekke og forhindre spredning av fake news og kommer med en faktavurdering av diverse saker.

Fake news-sider du bør styre unna:

• Aftenstidende.com
• 247avisen.com
• Breitbart
• News Punch
• Newsner
• DagensBeste
• FrieOrd
• Rapport-X
• Norgesavisen
• Bloggomtoppbloggere.com
• Resett.no
• Ymte.no

Kilder:

Teaching students how to detect fake news

https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/Fake-news

https://hanspetter.info/svartelisten/

https://www.faktisk.no/

Du har garantert opplevd å søke på internett og ikke funnet det du leter etter. Det kan derfor være lurt å lære seg å søke på internett, for å finne passende nettsider, spare tid og for å unngå frustrasjon. Ved søk på internett er det lurt å bruke et søkeord eller ett stikkord for det du leter etter. For å unngå å få for mange treff kan det være smart å begrense søket. Det kan gjøres ved å legge til for eksempel et plusstegn + eller et stjernetegn *.

Ved bruk av plusstegnet kan du legge til et stikkord bak plusstegnet. Da henter ikke bare søkemotoren sider med begge ordene i, men også nettsider med bare hvert ord. De nettsidene som er mest besøkt, vises først i funnene.

Et minustegn (-) betyr at du vil utelate ordet for å begrense antallet treff. Det er viktig å huske på å ikke legge inn noen mellomrom mellom ordet og minustegnet.

Emneknagger kan brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Ved å bruke emneknagger vil man finne alle sider med denne emneknaggen.

https://crossroads.portfolio.no/read_container/e101dace-de98-400d-a4d4-fe41e209729d

Vi lever i en digital tidsalder hvor det er enkelt å kopiere åndsverk som andre har laget. Det er derfor viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder på dette område. Dersom man deler, kopierer eller presenterer bilder som en selv ikke har tatt, kan man bli tatt for plagiat. Plagiat er en form for tyveri, i følge åndsverksloven, hvor man angir at andres åndsverk er ens eget.

Opphavsrett er rettighetene den som har skapt noe har til det han eller hun har skapt. For eksempel så beskytter opphavsretten en kunstners rettigheter til bildet han har malt eller en forfatters rettigheter til boka hun har skrevet.

Åndsverkloven om opphavsrett til åndsverk regulerer den enerett som for eksempel forfattere og kunstnere har til utnyttelse av de verk de frembringer.

Det er ofte fristende å gjenbruke andres bilder, men dette kan være kostbart. Å bruke andres bilder man finner på nett krever samtykke. De fleste tenker på personvernet til den som er avbildet, mange glemmer likevel fotografens rettigheter. Bilder er beskyttet av åndsverkloven, og den som tar bildene har rettighetene på sin side. Det oppstår ofte tvister om det er tillatt å bruke bilder som ligger på nettet. En vanlig misoppfattelse er at mange tror at det er tillatt å bruke bilder som ligger på nettet, nettopp fordi de ligger ute på nettet, men dette er altså ulovlig. Hvorvidt bruk av andres materiale, tekst eller bilder, er tillatt uten samtykke, er ofte ikke enkelt å vite. Det tryggeste er derfor å innhente samtykke.

En måte å finne bilder som kan brukes er på denne måten:

https://support.google.com/websearch/answer/29508?hl=no

KILDEKRITIKK, KILDEBRUK OG INFORMASJONSKOMPETANSE

Et godt arbeid kjennetegnes av bevisst bruk av gode kilder, og det er viktig at man bruker kildene på riktige måter. Kilder skal brukes til å underbygge poengene og argumentene dine. Det finnes uendelig med nettsider, og mange av disse ser bra ut med første øyekast. Likevel kan det være vanskelig å finne pålitelige kilder. Her er noen tips slik at du kan være mer bevisst på hvordan du skal skille en god nettside fra en dårlig.

1. Hvem har skrevet informasjonen på nettsiden? i dag kan alle lage sin egen nettside, og mange av disse se troverdige ut. Derfor er det viktig å undersøke hvem som står bak kilden. Dersom det en med med profesjonell erfaring innenfor temaet, som står bak kilden, er en faktor som gjør kilden mer troverdig. For eksempel så er en organisasjon som står bak en nettside mer troverdig enn om det var en privatperson. Dette er viktig for å undersøke nettsidens seriøsitet og formål. Dersom utgiver av kilden er anonym og ikke kan kontaktes, er dette ofte et dårlig tegn.

2. Hvordan ser nettsiden ut? Et annet tegn på god kvalitet, er om nettsiden har et fint design og et godt språk. Dersom teksten er godt formulert, uten skrivefeil og har en bra struktur vil dette øke kildens troverdighet. Nettsiden bør også se ryddig ut og være lett å finne. Om den har henvisninger til kilder og kontaktinformasjon er dette er stort pluss. Designet bør være enkelt, nøytralt og oversiktlig, som da tyder på at det er en profesjonell og pålitelig nettside. Dersom nettsiden har et design med sterke farger og mye rot, er dette et tegn at nettsiden ikke er sikker.

3. Samsvarer informasjonen på nettsiden med informasjon på andre nettsider? Det er viktig å bruke mer enn en kilde. Dersom du har funnet flere kilder, er det lurt å sammenligne disse for å se om de stemmer overens med hverandre. Hvis de ikke samsvarer er det mest sannsynlig være en utdatert nettside eller en upålitelig kilde.

4. Er tilkoblingen sikker? I søkefeltet er det som oftest en nøkkellås, dersom du trykker på denne for å se om tilkoblingen er sikker. Selv om det står at nettsiden er sikker, er det fremdeles viktig å undersøke og vurdere kilden nærmere.

Her et eksempel på en dårlig kilde. Det første man legger merke til er designet. Designet er har sterke farger, er rotete og uoversiktlig og ikke godt strukturert. Nettsiden har heller ingen henvisning til andre kilder. Alt dette tyder på at nettsiden hverken er pålitelig eller profesjonell, og kilden er derfor ikke sikker.

Her er et eksempel på en god kilde. Nettsiden har et rent, oversiktlig og nøytralt design. Kilden har også god struktur, som bidrar til økt troverdighet. Den har også henvisning til kontaktinformasjon, og i søkefeltet står det at tilkoblingen er sikker. Nettsiden er etter alt å dømme en pålitelig, profesjonell og sikker kilde.

https://www.vegvesen.no/

http://www.arngren.net/

Globaliseringen kommer med sine fordeler og ulemper, og preger vår hverdag i stor eller liten grad. På grunn av globalisering gjør man det mulig å kommunisere med andre mennesker på andre siden av jordkloden og man har lett tilgang på mat fra alle verdens land. Om du påstår at globaliseringen ikke har særlig stor innvirkning i ditt hverdagsliv, tar du ganske så feil.

Globaliseringen påvirker vårt liv veldig mye. Grunnen til det er at maten vi spiser i stor grad kommer fra andre land. Klærne vi går med er som oftest produsert i Kina, og det vi ser på TV kommer for eksempel fra USA. Mange produkter som blir solgt i Norge kommer fra andre steder. Hadde det ikke vært for globalisering, hadde vi aldri hatt tilgang på disse produktene.

Det er altså sant at globalisering påvirker vår hverdag, men vi er ikke sikre på om det er en bra eller dårlig ting.

Gjennom globalisering kan du oppleve andre kulturer, men da er det også et faktum at gjennom globalisering går identiteter tapt. Vi gjør hva andre mennesker fra andre deler av verden gjør i stedet for å holde fast ved våre egne tradisjoner. Globalisering har også lært oss å snakke andre språk. Det er eksponeringen av produkter som kommer fra andre deler av verden, som påvirker oss på daglig basis.

Miljøet blir også påvirket av globaliseringen. Smeltingen av isfjell påvirker oss fordi det er forårsaket av oss og det faktum at vi ikke resirkulerer og fordi vi forurenser for mye. Denne bevisstheten kommer fra globalisering, og gjennom utdanning. Gjennom globaliseringens virkninger lærer vi mange ting om andre land, og gjør oss nysgjerrige på andre deler av verden og andre tradisjoner, og vi utvikler hver dag en følelse av forståelse og medfølelse eller hat og frykt for andre mennesker, nasjoner og kulturer.

Enkelt forklart påvirker ikke globaliseringen oss på enten en dårlig eller god måte, men den påvirker oss sannsynligvis på begge måter, men ikke alle effektene kan ses i hverdagen.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering (28.02.19)

Marit Westersjø, Karl-Eirik Kval, Odd G. Andreassen, Rune Henningsen, (2012), Mangfold, Cappelen Damm As

https://snl.no/globalisering (28.02.19)

Globalisering har både skeptikere og støttespillere. Skeptikerne mener globalisering ikke har vært positivt for de mindre utviklede landene, og at gapet mellom rike og fattige land bare blir større og større.

Globalisering skaper ofte både vinnere og tapere. Uten en stødig plass på verdensmarkedet, og uten mulighet til å være konkurransedyktig i den internasjonale handelen, blir fattige land ofte økonomiske og teknologiske tapere. De mest utviklede landene i verden får etterhvert problemer med å skaffe arbeidskraft ettersom aldersgjennomsnittet i befolkningen blir høyere. De mindre utviklede landene mangler teknologi og kapital, men kan tilby arbeidskraft. Dersom man klarer å få til et bytte, vil globaliseringen kunne bli en “vinn-vinn”-situasjon.

Til slutt vil vi dele våre tanker og meninger med globalisering. Påvirker den oss i en positiv retning eller har den negative følger?

Når vi hører ordet globalisering, assosierer vi det med noe positivt. Verden blir mer og mer åpen, og vi mennesker får dermed mer kontakt med andre mennesker. Dette er positivt i den grad at vi får mer kunnskap om hverandre og hverandres samfunn og kulturer. Takket være globaliseringen, har det blitt lettere å reise rundt om i verden. Globalisering har også gjort det mulig å kommunisere med mennesker i “alle” verdens land. Vi kan også samarbeide på tross av landegrensene og vi lærer stadig av hverandre.

Når det er sagt kommer også globaliseringen med sine negative sider, noe det er viktig å ikke glemme. Det er ganske uheldig for miljøet at markedet vokser, i og med at varer må fraktes over en større avstand, noe som fører til forurensning i veldig stor grad. Noen land havner utenfor globaliseringen og mange av dem blir mer og mer sårbare for naturkatastrofer og at prisene øker. Det blir også stadig større konkurranse mellom landene. Dette kan føre til at noen føler seg undervurderte, som videre fører til konflikter og misforståelser.

Fattige land blir utnyttet av de rikere landene i produksjon av varer. Man trenger ikke lete lenge før man finner noe til en lav pris som med høy sannsynlighet har blitt lagd av mennesker med lav lønn og lengre arbeidstider enn det som er forsvarlig. Arbeidere kan måtte reise langt fra sine familier for å jobbe på fabrikker for å ha nok mat. Til sammen kan det være så mange som 500 millioner barn i fattige land som arbeider uten tilstrekkelig skolegang.Ettersom det er mest arbeid å få i byene, både for fattige og rike, så har også urbanisering blitt en følge av globalisering. Men siden byene ikke har kapasitet til at så mange som hele Frankrikes befolkning skal flytte inn i byene hvert år med stadig flere, så ender en stor del av innflytterne i slumområder. Dette er ting som vi i Norge ikke tenker noe særlig over, annet enn når vi får en skoleoppgave om slike situasjoner i ny og ne, men det er like fullt noe vi ikke burde glemme at vi tar en del i gjennom globaliseringens påvirkning.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering (28.02.19)

Marit Westersjø, Karl-Eirik Kval, Odd G. Andreassen, Rune Henningsen, (2012), Mangfold, Cappelen Damm As

https://snl.no/globalisering (28.02.19)

Begrepet globalisering ble først vanlig på 1980-tallet, og ble brukt til å vise til det nye informasjonsteknologien som gav mye lettere tilgang til informasjon. Men at verden blir knyttet sammen ble i stor grad påbegynt gjennom europeernes kolonialisering på 1500-tallet, og ved utbruddet av den første verdenskrigen var Europa ansvarlig for nesten to tredjedeler av verdenshandelen.

Man kan også si at store deler av Asia var i en tidlig form for globalisering gjennom handelsvirksomhet med Silkeveien som knutepunkt allerede på 100-tallet. Men man kan ikke si at dette påvirket befolkningen i så stor grad annet enn at nye produkter, blant annet tekstiler og matvarer, ble introdusert. Men etterhvert som handel og reiser ble mer og mer vanlig gjennom blant annet de forskjellige koloniene, ble ideer spredd og nye teknikker ble tatt i bruk og utviklet videre.

En kan blant annet se hvordan politiske syn har spredd seg og blitt ivaretatt gjennom årene. Om vi tar revolusjoner som et eksempel så har de ikke bare inspirert andre land til oppgjør, men sprer også nye ideologiske syn. Den Franske revolusjonen resulterte i avskaffelse av eneveldet og preget den senere utviklingen av demokratiet i Europa, og både menneskerettighetserklæringen og norges grunnlov har blitt påvirket av dette. Altså har en slik spredningen av politiske ideer eksistert gjennom globaliseringsprosessen lenge før informasjonsteknologien og begrepet globalisering faktisk ble tatt i bruk.  

Kilder:

https://snl.no/Den_franske_revolusjon#-Revolusjonens_betydning_i_Frankrike_og_i_verden (28.02.19)

https://snl.no/Silkeveien (28.02.09)

Marit Westersjø, Karl-Eirik Kval, Odd G. Andreassen, Rune Henningsen, (2012), Mangfold s. 201, Cappelen Damm As

https://snl.no/globalisering (28.02.19)

Hva er globalisering?

Globalisering kan defineres som en prosess der verden til tross for landegrenser blir mer og mer sammensveiset både økonomisk og kulturelt. Globalisering er en internasjonal prosess drevet av handel, investering, teknologi og finans. Prosessen har effekter på miljøet, kultur, politiske systemer, økonomisk utvikling, velstand og menneskelig velvære i samfunn rundt omkring i verden. Produksjonen og distribueringen av varer og tjenester er i økende grad dominert av veldig store selskaper, kjent som transnasjonale selskaper. Selskapene skaper en verdensøkonomi der avgjørelser som blir tatt i et land, kan påvirke mennesker andre steder i verden. Internasjonal handel gir land tilgang til varer og tjenester de ikke kan produsere selv eller kan få billigere tak i fra andre land.

Er globalisering et nytt fenomen?

Nei. I tusener av år har enkeltpersoner og senere selskaper drevet med handel seg i mellom over store avstander. For eksempel har vi Silkeveien som i oldtiden var et stort handelsnettverk som strakte seg over Sentral-Asia og skapte forbindelse mellom Europa og Kina under middelalderen.

Hva er drivkraften bak globalisering?

Akkurat hva som driver globalisering er vanskelig å definere ettersom det er veldig mange faktorer som spiller inn i utviklingen. De siste 20 årene har det vært stor utvikling innen både kommunikasjon og transportteknologi. Introduksjonen av spesialiserte bulkbåter og containerbåter har bidratt til å redusere kostnadene av transportering av varer og å i svært stor grad øke omfanget av verdenshandel. Nylig utvikling innen kommunikasjonsteknologi, spesielt utviklingen av internett og e-mail gjør det mulig for mennesker overalt i verden å ha tilgang til og kunne distribuere enorme mengder informasjon over landegrenser.

Er globalisering bra?

Som med de fleste andre ting her i verden, finnes det både dårlige og gode sider ved globalisering. Noen mener at transnasjonale selskaper er ansvarlige for mange av verdens problemer når det kommer til miljø, som global oppvarming, uttømming av naturressurser og produksjon av farlige kjemikalier. Noen påstår også at disse selskapene utnytter u-land ved å plassere forurensende industrier innenfor landegrensene deres, kutte ned regnskogene og ved å utnytte arbeidskraften der. Man kan også argumentere mot globalisering ved å nevne tap av lokal kultur og i-lands tendenser til å blande seg opp i u-lands affærer og ta fra dem makten over økonomien i sitt eget land. Det finnes også positive sider ved globalisering, man kan påstå at globalisering er bra for individet i det globale samfunnet. Man kan også vise til økonomisk vekst, raskere tilgang til ny teknologi, billigere import og større konkurranse. De som er for, mener også at globalisering vil gjøre verdensøkonomien mer effektiv og vil skape mange hundrevis av millioner av jobber i u-land.

Kilder:

https://snl.no/Silkeveien (28.02.19)

Marit Westersjø, Karl-Eirik Kval, Odd G. Andreassen, Rune Henningsen, (2012), Mangfold s. 201, Cappelen Damm As

https://snl.no/globalisering (28.02.19)

https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering (28.02.19)

For å forstå begrepet globalisering må man innse at globaliseringen handler om en prosess som bringer verden tettere sammen og er ingen tilstand. Denne prosessen påvirker alle deler av samfunnet og kan ha både positive og negative sider.  Verden blir stadig mer sammensveiset, tilsvarende er verden fortsatt full av forskjellighet. Eksempler på globalisering kan være at du sitter på rommet ditt i Norge og kommuniserer med en venn i Brasil og når du deler bilder på Facebook, Instagram eller Snapchat, er du en del av globaliseringen.

Selv om globaliseringen er en grunn, og en konsekvens av fremgang og utvikling, er det også en rotete prosess som krever justeringer, og som skaper betydelige utfordringer og problemer.

Slik påvirker globaliseringen oss:

Handel

Handel driver globaliseringen fremover. Moderne transport har gjort det lettere å kjøpe og selge varer til og fra andre land. Resultater av den globaliserte handelen kan du merke i hverdagen din. Mobiltelefonen din består for eksempel av råmaterialer som kommer fra et land, men som er bearbeidet og produsert i et annet, før delene blir satt sammen til ferdige produkter i et siste land. Til slutt sendes produktene til butikker verden over.

Internasjonale priser gjør det likevel vanskelig for fattige land og konkurrere på verdensmarkedet. Noen rike land innfører blant annet skatter på import, slik at varene fattige land kjøper inn koster mer, og det blir dermed vanskeligere for dem å konkurrere på markedet.

Jobb

Globaliseringen har hjulpet millioner av mennesker ut i arbeidslivet, og økt levestandarden i mindre utviklede land. Likevel har det også ført til økt press til å jobbe raskere, lengre og for mindre penger.

Helse

Globaliseringen har også hatt en enorm innvirkning på helse. Medisiner mot sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose har blitt mer tilgjengelige, og priser har falt takket være internasjonale avtaler. Fenomenet har også ført til at sykdommer har lettere for å spre seg over landegrenser.

Kultur

Takker være globalisering vet vi også mye mer om kultur i dag. Vi får et mer åpent syn på andre kulturer og tradisjoner, og vi har fått mange spennende innslag i vår egen kultur, blant annet nye matretter, dansestiler, musikk og språk.

Noen er redde for å miste sine egne verdier og språk på grunn av innflytelse fra andre kulturer.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering (28.02.19)

Marit Westersjø, Karl-Eirik Kval, Odd G. Andreassen, Rune Henningsen, (2012), Mangfold, Cappelen Damm As

https://snl.no/globalisering (28.02.19)